Bilbesvær

Av de tingene jeg misliker med barcelona kommer en forholdsvis innholdsrik bilpark høyt opp på lista. På mine daglige sykkelturer, hvor jeg bruker det godt utbygde bysykkelsystemet i byen, prøver jeg å smile og sykle lett avgårde, men aggresive bilister og motorsyklister med høyt rusebehov ødelegger mye av idyllen. Tør du virkelig sykle i barcelona? er det mange folk her som spør meg. Ja, det gjør jeg, og jeg gjør det også litt på trass, spesielt når jeg vet grunnen til at gatene renner over av biler.

I dag satt jeg på med en jente som kjørte bil fra et sted i sentrum til et annet. Hvorfor tar du ikke metro? spurte jeg, vel vitende om at hun ville brukt kortere tid med metro enn bil. Svaret er at hun hater kollektivtrafikk, og mer var det ikke å si om det. En annen fyr jeg møtte på her om dagen hadde brukt to timer på å kjøre inn til sentrum fra der han bodde. Hvis han hadde tatt tog og metro ville han brukt tjue (minutter). Grunnen til at han kjørte bil? Han måtte bytte tog/metro to ganger, og det ble for mye.

Det koker ned til hvem man skal ta mest hensyn til. Skal man ta hensyn til folk som misliker å kjøre i samme farkost som ukjente mennesker, eller som ikke orker å bytte kollektivtrafikk mer enn en gang per reise? Eller skal man ta mest hensyn til forurensing, støy, en by hvor verdifult areal fylles opp av biler og eller antall drepte trafikanter? De fleste mener vel egentlig at man skal ta mest hensyn til det siste, men vaner er vonde å vende. Det er det borgemesteren i Sevilla visste, så på sin siste borgermesterperiode da han uansett ikke kunne bli gjenvalgt, stengte han like godt sentrum for biler, samtidig som han bygde ut kollektivtrafikken og bysykkelsystemet. Protestene lot selvfølgelig ikke vente på seg, før folk innså hvor trivelig det ble til slutt uten biler i sentrum. Nå er både folk og handelsstanden fornøyde, og ordføreren så populær at han sannsynligvis hadde blitt gjenvalgt.

Nå for tida tenker vi med grøss og gru på tida da man fyrte med kull og rennesteinene fungerte som transportårer for menneskeavfall i byene. Om 50 år (eller kanskje før) kommer folk til å riste på hodet av at folk tillot bråkete, forurensende biler i bysentrum fordi folk ikke gadd å sykle eller ta metro.