Å bo i Barcelona

Jeg bor i Barcelona. Midt i Barcelona. Leiligheten min omkranser plaza st. Jaume, sammen med huset til den Catalonske regjeringen og det barcelonske rådhuset. Plazaen er en hub (artig ord..) for turister, fulle turister og demonstrerende spanjoler. Det er visst mye å demonstrere for her i Spania. Omtrent annenhver dag har vi en demonstrasjon i stua, for vinduene og dørene fra Francos storhetstid holder den værste trekken ute, men det er også alt. Å sitte i stua med ørepropper innerst og hodetelefoner ytterst har blitt en vane, og sympatien for de demonstrerendes sak holder seg på et lavmål, spesielt når de bruker fløyte og ropert for å fremme saken.

Men ellers smiler livet i en ellers sjarmerende leilighet. Jeg bor med baskerene Ibai og Leire som snakker flytende spansk (eller castillansk som det heter i Catalonia) og dårlig engelsk, og gjør sitt beste for stille inn trommehinnene mine til spansk. Jeg gjør mitt for å stramme stemmebåndet til den samme frekvensen. De baskiske filmstudentene er artige folk, men har litt for mange venner i feil ende av 20-årene. Heldigvis er det lett å bli kjent med nye folk i denne byen, som sikkert ligger i europatoppen når det gjelder gjennomtrekk av folk. Nye folk i ny bo er ofte åpne og kontaktsøkende, men får du en ny venn er sannsynligheten stor for at han eller hun snart flytter.

Når jeg nå korrekturleser dette innlegget merker jeg at det blir litt brått å avslutte den her. Er det ikke mer å fortelle under overskriften ”bo i Barcelona”? Jo det er det selvsagt, men dette er en blogg, som baserer seg på korte innlegg, og dette er allerede altfor langt. Dessuten handler jo hele bloggen om det å bo i Barcelona.